Hva er vekstdrevet webdesign?

Redesign av nettsiden – tre ord som gir en skrekk i livet på bedriftseiere og markedsavdelinger hvor som helst.

Du vet hva disse ordene uunngåelig innebærer. Dere må riste ut av ermet en flunkende ny nettside som skal være bedriftens ansikt utad. Dere har utsatt det i det lengste, men er smertelig klar over at det nå må et skippertak til. Besøkstallene står på stedet hvil, leads og henvendelser glimrer med sitt fravær.

Så dermed: Tre måneder i skyttergravene. En haug med forberedelse og planlegging. Revisjon av innhold. Fokusgrupper som bedriver card sorting for å mane frem den beste nettsidenavigasjonen. Utarbeiding av wireframes, testing av brukervennlighet. Frustrasjoner over budsjetter, og til og med kjekling om hvem som får hvilken «eiendom» på nettsiden. Tenners gnissel over hele fjøla.

Markedsavdelingen – som jo er hele grunnen til at nettsiden eksisterer – tvinges til å sette vanlige arbeidsoppgaver på vent for å ta seg av disse altoppslukende webdesign-utfordringene. Og alt de får tilbake, er i beste fall en kvalifisert gjetning om hvordan innsatsen med redesignet av nettsiden skal kunne øke omsetningen i bedriften.

I den tradisjonelle prosjektperioden, hvor alt settes opp på én gang og forblir statisk de neste to til tre årene, flagrer subjektive meninger til alle kanter. Grundige, datadrevne analyser? Det er vel mer som å ta vindretningen og håpe på det beste.

Men her er greia … markedsavdelingen har ikke råd til å sette alt på vent i tre måneder for å vie tid og ressurser til redesign av nettsiden, på bekostning av virksomhetens forretningsmål.

Så hvordan får du markedsavdelingen til å oppnå begge deler – attpåtil med bedre resultater?

Her kommer vekstdrevet webdesign inn i bildet. Denne nye metoden tar for seg alle måtene tradisjonell webdesign har mislyktes på – og skaper deretter en helt ny prosess.

Vekstdrevet webdesign fikser alle feilene i nettsidedesign slik det ble gjort på gammelmåten. Kort sagt: En fusjon eller et ekteskap mellom redesign og markedsføring, hvor de to målene blir slått sammen til ett.

Test. Lær. Tilpass. Vekstdrevet webdesign er en helt ny måte å utvikle nettsider på. På kortere tid, med mindre risiko – og mer suksess. Det er en smartere, smidigere og mere datadrevet tilnærming til webutvikling, som gir bedre resultater og mindre stress enn tradisjonelle metoder.

Slik definerer vi vekstdrevet webdesign

Vekstdrevet webdesign lykkes med å minimere risikoen ved tradisjonelt nettsidedesign. Dette oppnår vi ved å ha en systematisk tilnærming som korter ned tiden til lansering. Med fokus på hvordan besøkende faktisk tar nettsiden i bruk, og på kontinuerlig læring og forbedring.

Kontinuerlig læring og forbedring er spesielt viktig siden vekstdrevet webdesign er en iterativ, pågående prosess. Istedenfor å planlegge å gjøre alt på én gang, fokuserer vekstdrevet webdesign på iterasjoner, eller «sprintøkter», over kortere tidsrom (noe som både er mindre risikabelt og mindre kostbart).

Den gamle måten å gjøre det på, er å foreta redesign av nettsiden hvert andre eller tredje år, med utdatert og «mosegrodd» innhold som ikke lenger er i tråd med organisasjonens prioriteringer. Det nye? Vekstdrevet webdesign lykkes gjennom informerte forbedringer av nettsidens ytelse. Basert nettopp på testing, kontinuerlig læring og research på hva besøkende foretar seg mens de er inne på nettsiden.

I stedet for at det blir lagt beslag på markedsavdelingen i tre måneder, er vekstdrevet design tett integrert med både markedsavdelingen og salgsavdelingen.

Vekstdrevet webdesign gir altså en modell som er langt mere tilpasningsdyktig. Virksomheter kan nå gjøre endringer i sine markedsføringstiltak ut ifra omstendighetene og hindringene de støter på underveis.

Tradisjonell webdesign svikter deg. Men hvordan?

Antagelsene som ligger til grunn for tradisjonell webutvikling, er utdaterte og utgjør kjernen i alle problemene. La oss se litt nærmere på hvordan det gikk med utviklingen av din egen nettside.

1. Hvordan vil du beskrive opplevelsen i sin helhet?
2. Hva gikk bra, og hva gikk galt i prosessen?
3. Hvor mye tid, energi og ressurser gikk med til omsider å få den live?
4. Ble den lansert i tide og innenfor budsjettet?
5. Hvor lenge er det siden nettsiden ble laget?
6. Hvor ofte har du oppdatert den i etterkant?
7. Hvor begeistret er du for tanken på å utføre enda en redesign av nettsiden?

Sannsynligvis opplevde du nettsideutviklingen som vanskelig, kostbar og frustrerende. Den tradisjonelle redesignprosessen er full av systemisk risiko og belastende utfordringer. Disse vanskelighetene blir ofte overveldende og gir økonomisk hodebry.

Risikoen ved tradisjonell webdesign

Tradisjonell nettsidedesign overskrider budsjettet.

Disse nettsidene overskrider stort sett alltid budsjettet, siden det ikke er kjangs om å sette helt riktig pris på så omfattende prosjekter. Dessuten har teknologien en hang til å endre seg i løpet av de 3 til 9 månedene det tar å lage nettsiden.

I toppledelsens øyne blir nettsidene gjerne ansett som for dyre, fordi det må forskuddsbetales store summer før noen får se hva den nye nettsiden har å by på. Ingen sjef har sansen for at det må legges ned såpass mye ressurser i å lage en nettside. At det heller ikke er noen garanti for resultatene, hjelper ikke akkurat på den saken.

Det er «dagen derpå» etter forrige redesign. Nervene er tynnslitte.

Ofte er det fremdeles negative etterdønninger i bedriften fra forrige gang det ble lagt ressurser i en massiv renovasjon av nettsiden, for tre til fem år siden. Stemningen for å gå i gang med en ny runde, er ikke akkurat på topp, for å si det slik.

Tradisjonelle nettsider fullføres ikke i tide og er ikke fleksible.

Webdesign etter den gamle modellen tar rett og slett for lang tid. Selv om budsjettet og tidsbruken godkjennes, omfatter et prosjekt av dette kaliberet veldig mange løse deler, folk og byggetrinn. Det er uhyre vanskelig å gi en eksakt pris på en såpass omfattende jobb, og ikke minst å fastslå hvor lang tid som må til før den kan lanseres.

Især når det florerer av subjektive meninger som påvirker utfallet. Derfor er det slett ikke uvanlig at et nettsideprosjekt blir forsinket og går utover budsjettet.

Subjektivt design og null garanti for at ytelsen forbedres.

Dette er spesielt nifst, med tanke på at du holdes ansvarlig av ledelsen for at redesignet av nettsiden skal gi økte resultater.

Så det store spørsmålet blir da: Etter all tiden, alle pengene og ressursene du har lagt ned i redesignet av nettsiden, hvordan kan du (eller byrået du har hyret inn) vite for sikkert at nettsiden du lanserer, yter best mulig?

Svaret er at det kan du ikke. Det er plent umulig.

Tradisjonelle nettsider er ofte basert på uvaliderte gjetninger som noen trodde holdt vann, uten at det lå noen ekte forståelse i bunn. Kundenes ønsker kombinert med gjetningene som gjøres av utvikleren, resulterer i antagelser som det ikke finnes holdepunkter for.

Disse utestede antagelsene skader utviklingen av nettsiden din. De dårlige nyhetene er at slike avgjørelser tas hele tiden i løpet av prosessen. Markedsavdelinger og firmaer har alle opplevd skrekkhistoriene. En nettside lanseres, og så bare dabber ytelsen av, uvisst av hvilken grunn.

Gir du nettsiden din den kreden den fortjener? Mange virksomheter må ofte minnes på om at det etter alt å dømme er nettsiden som er deres fremste salgs- og markedsføringsverktøy.

Sannsynligvis er nettsiden navet i alle dine markedsførings- og salgsaktiviteter. Med andre ord er nettsiden toppselgeren i din bedrift, på jobb døgnet rundt. Så hvordan står det til med din egen?

Etter å ha blitt lansert, blir en nettside vanligvis liggende brakk uten større oppdateringer i 2 til 3 år. Dette er mildest talt oppsiktsvekkende, med tanke på at nettsiden er selve bærebjelken for salget og markedsføringen.

Metodologien vekstdrevet webdesign minimerer risikoen som er forbundet med tradisjonelt nettsidedesign. Vi har en systematisk tilnærming, for å korte ned tiden til lansering. Og dessuten for å holde fokus på ordentlige resultater og kontinuerlig læring og forbedring.

Hvordan ser så kontinuerlig forbedring ut i praksis?

Det tar vi for oss i neste blogginnlegg.