Slik påvirker EUs nye opphavsrettslov SEO

26. mars 2019 ble et nytt EU-direktiv stemt frem. Direktivet går ut på å holde bedrifter ansvarlige for materiale som er blitt publisert uten de rette tillatelsene på plass. Det er uklart når, eller om, dette vil bli innført i Norge – men som vi så med GDPR, er det bedre å ligge litt i forkant enn å vente til i det siste med å prøve å få ting på stell.

Men hvilken innvirkning har denne nye loven på SEO og digital markedsføring? Som med de fleste EU-direktiver (nei, der var jeg kanskje litt subjektiv) er det ikke helt tydelig hvilke konsekvenser dette vil ha for digitale markedsførere, men les videre, så skal jeg prøve å avklare dette så godt det går.

Hvorfor er den nye loven så kontroversiell?

Det har vært mye oppstandelse omkring det nye lovverket, og mange har protestert høylytt. Til tross for dette ble det vedtatt. Men hvorfor er den nye loven egentlig så kontroversiell? Jo, det er primært to paragrafer folk har reagert på:

Paragraf 11, som innebærer at man trenger tillatelse og lisensavgifter når utdrag fra innhold fra en annen side blir presentert.

Paragraf 17 (tidligere 13), som innebærer at plattformer som Facebook, YouTube, LinkedIn, Google og lignende må overvåke potensielle brudd på opphavsretten i mye større grad enn nå. Plattformene vil bli holdt ansvarlige for alt innhold som deles og publiseres av deres brukere.

I praksis innebærer dette at YouTube, for eksempel, må bli mye nøyere med innholdet som lastes opp. De bruker allerede et Content ID-system, som forhindrer brukere fra å laste opp videoer som inneholder materiale som er beskyttet av opphavsrett. Det har vært mange måter å omgå dette systemet på, og opphavsrettsinnehavere har ofte selv måttet melde inn brudd på opphavsrett til YouTube for å få innhold fjernet. Dette skal det nå bli endring på, da YouTube, under det nye direktivet, forventes å være mye strengere med innhold som lastes opp.

Google utførte et SERP-eksperiment for å se hva effekten ville blitt om loven trådte i kraft. Resultatet viste en nedgang på 45 % i trafikk til nyhetssider. Opphavsrettsinnehavere kan nemlig kreve at Google betaler en lisensavgift for å få vise snippets fra nettsiden. Dette innebærer på den annen side at nettsider som ikke ønsker å ta betalt for at Google skal få vise opp innhold fra siden, vil kunne få et konkurransefortrinn.

Hva vil effekten være på SEO?

Som alle som har jobbet med SEO er klar over, er backlinks en effektiv måte å bygge domeneautoritet på. Tenk da hvis man må betale en avgift for hver eneste ekstern link man har på nettsiden sin. Hvor mange tror du vil være villige til å betale en avgift for å kunne linke til deg? Trolig ikke altfor mange. Men det er nettopp slik det kan bli under det nye direktivet, om du ikke eksplisitt gir en side godkjenning til å linke til deg.

Om du bruker sosiale medier for å bygge domeneautoritet, vil du også kunne bli rammet her. Hvis du deler verdifull informasjon fra andre kilder på din bedrifts sosiale medier-side, kan du brått være nødt til å betale for det. Du blir med andre ord enda mer avhengig av å produsere eget innhold.

Hvordan kan du være forberedt?

Det første du bør gjøre, er å begynne å lage unikt innhold for nettsiden din for å forsikre deg om at du har fullt eierskap til innholdet. Det andre du bør gjøre, er å holde et øye med når Google og sosiale medieplattformer lanserer lisensavtaler, slik at du kan skrive under på at de har lov til å benytte seg av ditt innhold. Er du ute i god tid, vil du faktisk kunne få et fint konkurransefortrinn om dine konkurrenter ikke har gjort de samme tiltakene.

Nye lover kan føles som en hodepine for mange bedrifter, men faktum er at så lenge man er ute i god tid, byr de ofte på en hel del muligheter. Hvor mange bedrifter der ute tror du ikke tjente fett på å hjelpe bedrifter med å bli GDPR-sikret, for eksempel? Alt handler om perspektiv, så spørsmålet er om du velger å se på mulighetene eller problemene.