“Det er ingen skam å sette punktum” – og ni andre språkvettregler

Forfatteren og journalisten Odd Eidem påstod en gang at nordmenn alltid blir sinnssyke når de møter et språkproblem. “I grammatikkens eller i norskdommens navn er de i stand til å kvele sin egen bestemor hvis hun mekrer frem et argument som man ikke er enig i.”

Språk kan få det til å gå en kule varmt her i kongeriket, det kan vi trygt slå fast. En heftig norsk språkdebatt kan sette fyr på en avisdebatt så vel som kalddusje den gode stemningen rundt et lunsjbord.

Men hva skader vel en god dose pasjon for språkspørsmål, så lenge vi ikke ekspederer nære familiemedlemmer over i det hinsidige?

Likegladhet er verre.

Språkrøkt etter tilfeldighetsprinsippet?

Når folk flest møter språkriktighet med et skuldetrekk, ser vi det som mange språkfolk roper varsko om: Bedrifter slurver med tekstene de publiserer på nett og sender ut til kundene.

Riksmålsforbundets formann, Trond Vernegg, mener at vi bør gå sammen om en stor dugnad for språkinteresse i næringslivet: "Språkrøkt i næringslivet skjer i altfor stor grad etter tilfeldighetsprinsippet; ved at det er noen ildsjeler som er opptatt av det gode språk på arbeidsplassen. Systematisk språkrøkt og oppfordring til språkinteresse er nok dessverre sjeldnere."

Slurv setter merkevaren i et dårlig lys

Både samfunnet og hver enkelt av oss er avhengig av språket som kommunikasjonsmiddel. Også i bedriftene er språket vårt viktigste middel til kontakt med kundene – både dem vi har ansikt til ansikt, og dem vi skriver med på e-post og i sosiale medier. Språket er kundens første møte med merkevaren.

I det digitale kappløpet om kundenes gunst blir avstanden i tid fra en tekst blir skrevet til den er publisert, stadig kortere. I tillegg overføres språkvaner fra SMS og chatting snikende sakte men sikkert til vår daglige kundekommunikasjon. Ikke minst er en salig blanding mellom engelsk og norsk blitt lingua franca for stadig flere av oss i et globalisert næringsliv.

Hva gjør dette med måten vi snakker og skriver til kundene våre på? Og ikke minst, hvordan virker det inn på merkevaren?

“Kommuniserer du på en slurvete måte, vil leseren forbinde merkevaren din med slurv og antagelig velge noen andre. Og selv om noen kunder velger å kjøpe til tross for kronglete tekster, er det ikke uvanlig at de også får en litt dårlig følelse med på kjøpet.” – Ulf Kielland-Lund, Samtext

De ti språkvettreglene – et botemiddel mot slurv

I min spede barndom som språkmenneske, nærmere bestemt i tjueårsalderen, syslet jeg en tid med korrekturlesning for bokforlag. I den forbindelse kjøpte jeg (og slukte) boken Skriveregler av språknestor Finn-Erik Vinje – selveste alfagubben her på berget hva språkråd anbelanger.

På baksiden av boken står hans ti språkvettregler. De egner seg ypperlig som rettesnor for å unngå slendrian i vår daglige omgang med det skrevne ord.

1. Det er ingen skam å sette punktum

En leservennlig periode har sjelden mer enn 20–25 ord.

2. Har du flere ting på hjertet, så si én ting om gangen

Prøv ikke å si to ting samtidig. Server momentene porsjonsvis, og avslutt gjerne setningen før du begynner på en ny.

3. Vær høflig mot leseren

Tenk på leseren når du skriver, og velg ord som du vet han forstår. Må du bruke et vanskelig ord, skal du huske på at det ikke er forbudt å forklare det.

4. Bli ikke smittet av substantivsjuken

Skriv ikke: Kari foretar innhøsting av epler – når du like gjerne kan skrive: Kari høster (inn) epler.

5. Vær gjerne høyrevridd når du skriver

Sørg for at (hoved)verbet kommer langt ut til venstre i setningen, og spre resten av setningsinnholdet ut til høyre.

6. Du skal ikke pynte deg med ord

Motstå fristelsen til å bruke sjeldne fremmedord, moteord eller vitenskapelig klingende «påfuglord».

7. Vær ikke redd for den konkrete uttrykksmåten

Mener du en spade, så skriv spade – ikke arbeidsredskap.

8. Sløs ikke med ord og bokstaver

En kort uttrykksmåte er i regelen bedre enn en lang. Skriv ikke: Idrettslaget er en trivselsfremmende faktor i relasjon til lokalmiljøet – når du like gjerne kan skrive: Idrettslaget skaper trivsel i bygda.

9. Vær ikke redd for det personlige tonefallet

Personord som du, dere, jeg, vi er tillatt i skrift også.

10. Bruk ørekontrollen

Venn deg til å lese høyt for deg selv det du har skrevet. Det kan hjelpe deg å sile bort de mest papirknitrende uttrykkene.

Vis språkvett!