7 måter du kan hoppe over en skrivesperre på

Rett som det er blir oppgaven med å produsere tekst lagt i fanget på noen som ikke har så mye erfaring med å skrive. Noen oppdager med den oppgaven at tekstproduksjon er den drømmen de bærer på: Setningene formelig renner ut av tastaturet, sola skinner, og en vakker sommerfugl lander på skuldra deres på samme tid. For de aller fleste av oss, derimot, vil vi på et eller annet tidspunkt i tekstproduksjonen oppleve at det stopper opp. 

Har du også stanget hodet mot skrivesperre-veggen? Kjent desperasjonen over å sitte fast i ditt eget hjerneklister? Du begynner på en setning, men sletter den før du er forbi første komma? Du vil skrive med god flyt, med flotte formuleringer og gjerne et imponerende fremmedord eller tre, men så kommer det bare ikke til deg? Dette er noe de fleste kan kjenne seg igjen i. 

I dette innlegget lister jeg opp noen grep du kan ta for ikke å bli sittende fast i skrivesperrens klamme limbo for lenge. Kall det ess i ermet, kall det tricks eller en hjelpende hånd; de kommer uansett med én god og én dårlig nyhet. 

Den gode nyheten er at du kan komme deg videre. 

Den dårlige nyheten er at det er du som må gjøre jobben. 

Som med så mye annet her i livet, finnes det ingen god snarvei eller quick-fix som ordner opp for deg.

Skrivesperre - eller bare ordtørke?

Om skrivesperre er en myte eller et reelt problem, finnes det mange meninger om. Selv synes jeg ikke begrepet i seg selv er særlig godt. Jo, man kan ha perioder med større tvil rundt egen skriving, hvor det virker som om språksenteret i hjernen ikke henger med. Men å lene seg tilbake og kalle det skrivesperre, blir for enkelt. Jeg vil heller betegne det som ordtørke. Det gjør det mindre bombastisk, og det finnes en viss trøst i det – en tørkeperiode går som regel over.

Skriving og tekstproduksjon er ikke enkelt. Som regel når du jobber med tekst, har du en tidsfrist hengende over deg, noe som for mange oppleves mer som stress enn som motivasjon. Likevel: Det finnes håp. Menneskeheten har jobbet seg gjennom ordtørker siden man satt rundt leirbålet og skulle sende røyksignaler («Hvordan skal vi si det? Kan jeg si ‘skynd dere, vi har skutt bjørnen’, eller burde jeg starte med en høflighetsfrase?»).

Kjernen til problemet, som heldigvis også gir en pekepinn på hvor løsningen kan finnes, er hjernen. Vår egen bevissthet. Så fort du begynner å analysere ordene hjernen gir deg, kommer tvilen. Din indre perfeksjonist slår ut i full blomst og har en svært omfattende liste med kritiske spørsmål. Tvil, skepsis, ærefrykt – hele perfeksjonismens søskenflokk er med. Ikke la deg lokke inn, ikke la deg svøpes i det destruktive teppet de forsøker å vikle deg inn i. Ta grep, slå ut med armene og brett opp ermene.

Hvordan da, spør du?

Her kommer en liste over tips som kanskje kan være til hjelp hvis du sitter i klisteret. De er verken originale, avanserte eller særlig tidkrevende, men om du gjør et ærlig forsøk og en skikkelig innsats, legger alt annet til side og virkelig går inn i det, skal du se det kan bære frukter. Eller, helst tekst, da.

1. Friskriving.

Ja, det er et av de eldste triksene i boka, men det er en grunn til at det fortsatt brukes. Her bader du ordtørken i friskt vann og håper det står en vakker rose der når du skrur av vannslangen.

Oppskriften er enkel: Sett av noen minutter, minimum fem og maks 15.

Sett gjerne en alarm eller et varsel for når tiden din er ute. Finn et sted hvor du ikke blir forstyrret, alt du skal ha foran deg, er det du trenger for å skrive. Om du bruker blyant, fargetusj, penn eller tastatur er uviktig, men jeg vil anbefale deg å prøve gamlemetoden først: Papir og noe å skrive med.

Oppgaven er som følger: Start klokka di, sett i gang og skriv.

Så fort sekundene begynner å gå, setter du pennen i sving.

Så lenge klokka går, skal pennen være i bevegelse.

Hva du skriver, er helt irrelevant, her trumfer faktisk kvantitet kvalitet: Det eneste som betyr noe, er at du skriver. Hvis du er helt tom for ideer, kan du for eksempel skrive «jeg har ingenting å skrive, jeg har ingenting å komme med, hvordan skal dette gå», osv. Det er bare du som skal se på dette etterpå, oppgaven er bestått så lenge du holder pennen din i gang. 

Idet alarmen går, slutter du å skrive. Nå leser du gjennom det du har skrevet. Du skal se at det finnes noe nyttig der inne i frustrasjonsjungelen, om det så bare er et ord eller en formulering som setter tankene dine i gang.

2. Gi deg selv en oppgave

«Beskriv favorittleken din fra du var seks år», «Dette er grunnen til at ______ er min favorittfrukt», «Hvis jeg hadde vunnet tjue millioner i Lotto, ville jeg ______» – velg gjerne noe lystbetont, skriv om favorittfilmen din eller fortell hvorfor du er så glad i en teknisk duppedings. Før du vet ordet av det er du i gang, språkflyten er tilbake og setningene kommer rullende ut på arket.

 3. Finn ei ordbok og slå opp på ei tilfeldig side

Det første ordet du ser, skriver du på midten av arket ditt. Deretter skriver du ned så mange synonymer og ord du forbinder med det ordet som du greier å komme opp med i løpet av et par-tre minutter. Se om noen av ordene du har foran deg kan knyttes til den teksten du opprinnelig skulle skrive.

4. Hva er budskapet?

Se på budskapet du skal formidle i teksten din, og prøv å formulere én setning som oppsummerer det du vil si. Setningen skal være så kort at du er i stand til å uttale den i sin helhet, uten å måtte trekke pusten.

 5. Fortell Skybert hva du skriver om

Se for deg at du skal fortelle det du skal skrive om til noen du kjenner godt, men som ikke har den samme fagkompetansen som deg. Ved å forenkle budskapet ditt blir det gjerne tydeligere også for deg selv hva det er du vil si, og hvordan du kan presentere det. Skriv dette ned, og bruk det som en disposisjon med punkter du kan fylle ut.

6. Les ei god bok

Det er jo ikke helt utenkelig at du kan finne inspirasjon og ideer til egen skriving når du leser ei bok noen andre har skrevet?

Ved å bløtlegge hjernen i flotte formuleringer og språk med god flyt, kommer gjerne én av to følelser på besøk. Enten kjenner du den velduftende og milde Inspirasjon komme dansende, eller så får du besøk av den fryktede, mørksinnede søsteren hennes, Prestasjonsangst. Heldigvis kan den første fordrive den andre.

7. Prøv ut flere titler

Jeg liker best å vente med tittelen til jeg har skrevet ferdig teksten. Da ser jeg hvilken formulering som passer best. Står jeg derimot helt fast med selve teksten, hender det at jeg lager flere titler, og ofte ser jeg da hvilken som i alle fall ikke passer. Elimineringsmetoden er rar sånn, når jeg forklarer for meg selv hvorfor jeg ikke kan bruke en tittel, vet jeg plutselig mer om hva jeg vil ha med.

Mangler du tittel til teksten din, kan du surfe nettet og finne en tittelgenerator. Foreløpig er det flest av disse på engelsk, men det kan også være en fin måte å dytte hjernen over i riktig modus på. Kanskje kommer det så gode forslag at du tar dem i bruk, kanskje får du lyst til å skrive innhold som passer til en kul tittel, eller kanskje er forslagene så ubrukelige at de provoserer frem «nå skal jeg jaggu vise dem»-spiriten din.